onsdag 27. oktober 2010

bekyma venninne

Hun skulle bare visst hvor mye jeg tenker på henne. Hvilke bekymringer jeg kveles av. Hun kulle visst hvor mye hun betyr for meg. Jeg vet ikke hvor hun er, men jeg føler at jeg kan høre hennes hjerte galloppere over spikermatter, eller føttene hennes ballanserende på glødene kull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å plage seg selv. Ta vare på hjertet sitt og ta på seg sko nr hun skal over ild og flammer. Jeg vil så innmari gjerne hjelpe, gjøre henne lettere til sinns.Hun sier hun har gitt opp håpet, hun skulle bare visst hvor lenge jeg kommer til å tvilholde på det. Jeg gir ikke opp, hverken min gode venninne eller håpet.

Jeg skulle ønske hun ville snakke med meg. Jeg burde kanskje slå meg til ro med "glad i deg" meldingene, men jeg gjør ikke det. Selvfølgelig er jeg glad for å høre det, jeg er kjempeglad i henne også. Forskjellen er vel at jeg er vant til å skrive masse meldinger med henne hver dag. Tenker at hun har det fælt nå når hun svarer så kort.

hun skulle bare visst hvor glad jeg er i henne og at hun er utrolig verdifull.Hun skulle bare visst

fredag 8. oktober 2010

HUMMERFISKE

Spisse, vonde steiner under føttene. Iskaldt badevann, men jeg var både første og siste uti. Ilter krabbe kløp mormor hardt, og ble straffet med døden, sammen med de andre uskyldige, sivile krabbene. Hummer står også på menyen. Vi er bortkjemte.

Koser meg her i sør. Møtte søsteren min i kristinsand her om dagen, og det var kjempehyggelig.

Tommel opp, for fin ferie!