Hun skulle bare visst hvor mye jeg tenker på henne. Hvilke bekymringer jeg kveles av. Hun kulle visst hvor mye hun betyr for meg. Jeg vet ikke hvor hun er, men jeg føler at jeg kan høre hennes hjerte galloppere over spikermatter, eller føttene hennes ballanserende på glødene kull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å plage seg selv. Ta vare på hjertet sitt og ta på seg sko nr hun skal over ild og flammer. Jeg vil så innmari gjerne hjelpe, gjøre henne lettere til sinns.Hun sier hun har gitt opp håpet, hun skulle bare visst hvor lenge jeg kommer til å tvilholde på det. Jeg gir ikke opp, hverken min gode venninne eller håpet.
Jeg skulle ønske hun ville snakke med meg. Jeg burde kanskje slå meg til ro med "glad i deg" meldingene, men jeg gjør ikke det. Selvfølgelig er jeg glad for å høre det, jeg er kjempeglad i henne også. Forskjellen er vel at jeg er vant til å skrive masse meldinger med henne hver dag. Tenker at hun har det fælt nå når hun svarer så kort.
hun skulle bare visst hvor glad jeg er i henne og at hun er utrolig verdifull.Hun skulle bare visst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar