svak

Innlagt -igjen. Jeg er svak nå. Svakere enn på lenge. Prøver å gi inntrykk av at jeg er sterk, og på mange måter er jeg vel det også. Jeg ser ting ikke andre gjør og lytter til stemmer de ikke hører. De vil meg godt, sier de. Selv føler jeg meg forfulgt. Det skal ikke alltid være greit å være meg, uansett hvilken verden jeg tilhører. Alt er kaos rundt meg.. Jeg er fjern til tider. Ganske ofte om dagen. Det er ikke lett å få tak i alt som skjer når når døde menneser henger i taket og stemmene plager meg. Jeg er ikke direkte redd i dag, men jeg er langt unna rolig og avslappet. Jeg er sint. Sint og frustrert. Sør meg ikke om hvorfor, for jeg orker ikke forklare. Usj

meg?

Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke kjenner meg selv eller vet hvem jeg er. Alt som knytter meg til meg selv er navnet: Martine. Jeg ønsker ikke bli kjent med henne heller. Ønsker ikke være syk som henne, ønsker ikke psyken hennes. Hun er et vrak. I allefall tror jeg det. Men jeg vet også at hun er sterk. Hun måker seg gjennom den høye snøen,og lager sin egen sti. Finner sine egne veier og rasteplasser. Hun kjemper seg opp de digreste fjell, og når hun er der oppe legger hun lysten til å hoppe til side. Hun er ikke suicidal. Hun sliter, men er glad i livet. Hun tenker stort sett optimistisk. Men i de siste dagene har hun dessverre følt seg ensom, jeg følt meg ensom.

sterk

Jeg har det bedre i dag. Sola står ikke på himmelen, men varm er jeg likevel. Ære være panelovnen. Månen lyser ikke for meg om natta lenger, men lys har jeg likevel. Ære være lampa. Jeg er optimistisk i dag. Besøket gikk veldig fint, og jeg er i mye bedre form. Stresset i går gjorde meg helt tullerusk, men jeg kjemper tilbake og renser meg selv fra alt det negative.

Jeg har kommet fram til at alle som sier de er glad i meg faktisk er det. Eller i hverthall håper jeg det. Det er så lite som skal til for å vippe meg av pinnen. Jeg er ustabil, men prøver å roe nervene etter beste evne.

Jeg har funnet ut at jeg klarer meg så godt som mulig med de plagene jeg har. Jeg er sterkere enn først antatt..

ensom

Jeg er ensom i dag. Får et besøk i morra som jeg grer meg til. Føler at alt rundt meg er tåkete, at jeg befinner meg i en annen dimensjon. Prøvd å få tak i noen å være sammen med i dag, uten å lykkes. Har det fælt akkurat nå. Hare lyst å skrike at jeg hater livet, men jeg gjør ikke det. Ikke hater jeg det heller. Jeg er bare så sykt sliten og lei. Gått flere turer i dag, men finner ikke roen da heller. Jeg har lyst å gi opp, men gjør ikke det heller. Jeg må være sterk. Og tøff. Tøffere enn toget. skulle bare ønske jeg ikke var alene akkurat nå. Men det går bra, det gjør alltid det.