Blomst uten kronblader

du kidnapper livet mitt,
forfører kroppen
og leker gjemsel med livet

uten å ennse
at jeg er som en uvannet blomst
ribbet for kronblader

elsker
elsker ikke

for mine tanker
er dine ord
og min underbevissthet
er din

jeg prøver så hardt
å være meg selv

men ender alltid opp som deg

skriverier

Modige var tårene
der de trillet nedover kinnet
uten å skrike
i det de traff bakken

Modig var latteren
der den trillet utover svaberget
uten flauhet
i det ekkoet traff fjellveggen

Modig var deres eier
der hun delte sorger og gleder
uten å vike blikket
i det sladderen traff hjertet

----------

Du spør meg hvorfor jeg gråter

og jeg sier
at jeg er som en åpen bok
og ber deg lese meg

Du fnyser
og svarer at jeg i så fall er en veldig dårlig en

før du lukker meg