Modige var tårene
der de trillet nedover kinnet
uten å skrike
i det de traff bakken
Modig var latteren
der den trillet utover svaberget
uten flauhet
i det ekkoet traff fjellveggen
Modig var deres eier
der hun delte sorger og gleder
uten å vike blikket
i det sladderen traff hjertet
----------
Du spør meg hvorfor jeg gråter
og jeg sier
at jeg er som en åpen bok
og ber deg lese meg
Du fnyser
og svarer at jeg i så fall er en veldig dårlig en
før du lukker meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar