fine og dårlige dager

Hatt noen fie og noen ikke fullt så fine dager. Det første "ikkefine" tingen er at jeg har flytta til Slemmestad.Mye pes med flytting, særlig når jeg ikke ønsker å bo i
der i utgangspunktet.

Men så hadde jeg noen trivelige dager ho min gode venninne Sabrina i Bø. Hadde det kjempefint:) Er så glad i en venninna:) på vei hjem mtte jeg på en vrang konduktør som nektet meg kjøpe billett helt til Sandvika. Ble eldigvis hentet av min kjære bestefar i Asker:)

Så var det Halloween med Kathrine. var velig koselig å ha henne med. Hun er en fantastisk venninne som jeg setter stor pris på. Festen var koselig og jeg hadde det bra.

..men så.. kom søndagen. Våknet til en flott dag sammen med Kathrine. vi dro på tur og spiste middag. Men da Kathrine dro kom alt snikende. Flaggermus og døde menneser overalt. Antakeligvis pga. halloween. Men jeg var jo ikke redd da! Nå føler jeg meg fanget av redselen.

men men. Det ordner seg nok

bekyma venninne

Hun skulle bare visst hvor mye jeg tenker på henne. Hvilke bekymringer jeg kveles av. Hun kulle visst hvor mye hun betyr for meg. Jeg vet ikke hvor hun er, men jeg føler at jeg kan høre hennes hjerte galloppere over spikermatter, eller føttene hennes ballanserende på glødene kull. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å plage seg selv. Ta vare på hjertet sitt og ta på seg sko nr hun skal over ild og flammer. Jeg vil så innmari gjerne hjelpe, gjøre henne lettere til sinns.Hun sier hun har gitt opp håpet, hun skulle bare visst hvor lenge jeg kommer til å tvilholde på det. Jeg gir ikke opp, hverken min gode venninne eller håpet.

Jeg skulle ønske hun ville snakke med meg. Jeg burde kanskje slå meg til ro med "glad i deg" meldingene, men jeg gjør ikke det. Selvfølgelig er jeg glad for å høre det, jeg er kjempeglad i henne også. Forskjellen er vel at jeg er vant til å skrive masse meldinger med henne hver dag. Tenker at hun har det fælt nå når hun svarer så kort.

hun skulle bare visst hvor glad jeg er i henne og at hun er utrolig verdifull.Hun skulle bare visst

HUMMERFISKE

Spisse, vonde steiner under føttene. Iskaldt badevann, men jeg var både første og siste uti. Ilter krabbe kløp mormor hardt, og ble straffet med døden, sammen med de andre uskyldige, sivile krabbene. Hummer står også på menyen. Vi er bortkjemte.

Koser meg her i sør. Møtte søsteren min i kristinsand her om dagen, og det var kjempehyggelig.

Tommel opp, for fin ferie!

bortkastet -eller fornuftig brukt tid?

Fram og tilbake,hit og dit. vaglene, sjanglende. Trøtt, våken, men mest trøtt. Den nye medisinen torturerer meg.. Jeg vet ikke bak eller fram. Gleder meg veldig å komme bort litt. Det er frustrerende å sitte på et gærnehus og prve ut medisiner når jeg føler meg i form.. Grusomt er ordet. Greit å være der når jeg er dårlig, men nå føles hele opplegget er waisted

jaja.

Gatulerer

Jeg kjenner ei jente, eller dame om du vil. Hun har bursdag i dag. Hun er et helt fantastisk menneske og jeg er kjemeglad for å ha blitt kjent med henne.

"HURRA FOR DEG SOM FYLLER DITT ÅR, JA DEG MÅ VI GRATULERE...."


Kjære, kjære venninne.

jeg vet at du syns 30år er gammelt og at det ikke er verdt å feire. Det er bare det at jeg, og de andre som er glade i deg ikke klarer å la være. For du er absolutt noe å feire, snille du! Husker du da vi møttes og ble enige om at himmelen var grønn? For meg er den det fortsatt, og vil antakeligvis alltid være det. Det er vel bare du og jeg som forstår det med den grønne himmelen. Men den har aldri vært grønnere enn nå:)

Jeg er veldig, veldig glad i deg. Du er en helt fantastisk venninne og jeg er så glad du finnes. Jeg kunne egentlig skrevet en bok om hvor bra du er, men velger å holde meg til dette innlegget. ;)

glad i deg, og grattis med dagen:D

livets maleri

LIVETS MALERI

Jeg kikker på maleriet av virkeligheten. Det dystre, grå maleriet med den triste jenta. Hun som gråter de modigste tårer når ingen ser. På maleriet kan man riktig nok se det, det er slik jeg vet det. Livet er en flink kunstner. Klarer alltid å fange øyeblikkene. De som er så små at ingen oppdager dem. Jeg vet hvem jenta på bildet er. Hun er ei god venninne, og du kan finne under begrepene ”snill”, ”omsorgsfull” og ”god” i ordboka. Ja egentlig under alle positive adjektiv du kan finne i den boka. Dessverre gjemmer hun seg også under ordene ”trist”og ”redd”, og mange andre begreper rundt det å ha det vondt. Jeg ser nærmere på bildet og finner den mørke intimsonen hennes. Der hun ikke vil slippe inn noen. Jeg vet alt om hvordan det er å leve i en slik boble. Skulle så inderlig ønske at boblen var en såpeboble, glassert med vakre zalofarger. Men den er ikke det. Jeg ser en siste gang bort på bildet før jeg river det ned fra veggen. Jeg vil male et nytt et. Et med de lyseste farger, kanskje babyrosa og limegrønt. Men jeg kan jo ikke male, så jeg satser på at livet omsider vil hjelpe meg. Hjelpe oss!

livet er som et maleri
vi alle ser på
hver eneste dag
men som ingen ønsker
alle dimensjoner av
hengende i stua

håp(løst)

du ber meg begrave min beste venn
og min verste fiende
i samme kiste

du ber meg bli stånde i speilet
helt til jeg klarer å gjenkjenne
jenta som stirrer tilbake

du ber meg ta små biter
og virkelig smake på livet
i stedet for å sluke det rått

dine ord er kanskje gull verdt
men jeg har alltid foretrukket
gråsteinen min hverdag er bygget av