Jeg tror ikke folk forstår hvordan jeg har det. De skjønner ikke hvorfor jeg ikke forstår mitt eget språk. De vet ikke hvor sulten jeg er på livet eller hvorfor jeg blir kvalm og kaster det opp etter at jeg har spist det. De mener at jeg må smake grundigere på livet før jeg svelger. De har vel ikke vett til å si annnet.
Jeg er ganske sikker på at folk ikke forstår hvordan jeg har det. De skjønner ikke hvordan det er å sitte gjemt bak en stol i hjørnet av et rom mens blodige lik regner fra taket. De tenker at det ikke kan være riktig at tyngdekraften er opphevet og at jeg ikke lenger er bundet til jorda. De har vel ikke mot å si noe annet.
jeg er vet at folk ikke forstår hvordan jeg har det. De skjønner ikke alvoret av at jeg ikke klarer finne meg selv i speilet. De tror meg ikke når jeg forteller dem at jeg ikke eksisterer, men kun er en ubetydelig hallusinasjon. De tenker at jeg kun er et menneske. De har vel ikke lov til å si noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar