Noen ganger lurer jeg på slike uvesentlige, meningsløse ting som hvorfor jeg er til og hva som er meningen med livet. Jeg funderer på ting som hvorfor jeg er meg og du er deg. Interessant spørsmål, sier du og messer om ytre faktorer som oppvekst, venner og familie. Idioti, svarer jeg og regner med at du forstår hva jeg mener. Jeg tenker på hvordan livet vil se ut om ti år og på hva som skjer etter døden. Noen ganger tenker jeg på slike uvesentlig, meningsløse ting. Men bare noen ganger.
Hverdagen går med på å snike seg rundt i redsel for å bli oppdaget eller å løpe fra alle morderne rundt om. Vel, 100prosent slik er det vel ikke, men både redselen og overlevelseinstinktet er stort. Bortkastet tid, mener de og sier at jeg ikke trenger bruke så mye energi på å holde meg i livet. De sier jeg vil overleve uansett. Jeg vet jeg burde tro dem for å få et bedre liv, men jeg klarer likevel ikke. De har kanskje rett når de sier at livet er for kort til å sløse det bort på å være redd, men jeg er redd for at det skal bli enda kortere dersom jeg ikke er på vakt. Jeg føler meg så dratt mellom to helt forskjellige verdner at jeg er redd for å ryke på midten. Men i kveld skal jeg forsøke å fokusere på det gode i livet, jeg har tross alt hatt en grei dag i dag.
I morra er det perm. Dagene på institusjon er lange.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar