mitt sjelsteater

jeg maler
mitt sjelsteater
i sort

for så å

lyse det opp igjen
med lyskastere
som blender publikum

jeg forsøker i stillhet
å tolke stykket

men impulsene
strømmer så fort
at jeg glemmer manus

livet mitt står stille
utenifra
mens jeg leter vilt
etter riktig kostyme

men ikke før

jeg har forstått rollen
er skuespillet
over

og folk snur seg vekk
fra min virkelighet
som alle tror
er et dårlig spill