Opp og ned, hit og dit. Jeg er forvirra. Skal jeg legge bort frykten og høre på hva hun sier. Jeg vet hun vil meg godt, jeg vet bare ikke om hun har rett. Jeg vet at hun ikke lyver, men det går alltid an å ta feil. Gjør det ikke?
Jeg flyr ikke lenger like mye. Fysioterapauten har lært meg noen triks for å klare å få bedre fotfeste. Det hjelper, hvertfall litt.
Jeg var på Gulskogen kjøpesenter i går. Nyåpning og kaos. A1 holdt konsert, og jeg fant fort ut at den musikken ikke er noe for meg. I stedet for å høre på bekymret jeg meg for hvordan vi skulle komme oss ut om det begynte å brenne. Men nå høres vel alt negativt ut. Jeg hadde en flott dag med to fantastiske venninner.
Jeg skrives ut mandag, og har fått marsvina tilbake i hus. De har vært en stund hos mamma og pappa og senere hos venninna mi. De har med andre ord blitt godt ivaretatt. Men det er herlig å ha dem her hos meg. Jeg er glad jeg blir skrevet ut, men jeg er ikke glad for hva jeg skal hjem til etter at jeg har blitt tvangsflyttet. Grøsser.
Men men.
Martineskjønne, til og med jeg hadde begynt å tenke på rømningsveier under en A1-konsert. Helt normalt vil jeg si ;)
SvarSlettHåper Slemmestad har litt godvibb å by på, eller at du klarer å finne et trivselspunkt for deg selv og dine to marsvinos. Håper overgangen fra november til desember går bra for deg. Hold ut, snart er det jo dags for tur og julefeiring med familie og kos.
:)