onsdag 6. juli 2011

En av alle

Jeg følger med i mengden. Plutselig er jeg en del av den. Jeg vet ikke egentlig om jeg vil det, men tror ikke at jeg ikke har noe valg. Antakelig må jeg bare venne meg til å være en del av alle, selv om jeg så gjerne helst skulle vært Martine, og bare Martine. Jeg trøster meg med at du også er en del av alle. Du, og han og hun, og de der borte. Vi er alle en del av alle og vi kan alle kalles "vi" og ikke "jeg".
-Men vi alle er enkeltindivider, ville du muligens sagt og påpekt at vi alle er unike. Jeg ville nok bare sett dumt på deg og latt være å uttale meg.

Mitt eget jeg er bygget av de viktigste byggestenene, nemlig følelser. Jeg hater det, jeg hater det, men har innsett at det stemmer. Kanskje ikke i morgen eller i overimorgen, men hvert fall akkurat nå.

Vel, ble mye kaos det her, så avslutter mens leken ennå er god:P

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar