Jeg lever i en boble. I en skinnende, fargerik boble med lukt av zalo. Størrelsen på bobla varierer, alt ettersom hvor mye eller hardt du blåser meg opp. Noen ganger har jeg god plass, andre ganger sitter jeg så trangt at det er umulig å bevege seg. Akkurat i dag har du nok spart på lufta. Jeg sitter krøllet sammen inni bobla mi uten mulighet til å strekke eller utfolde meg. Det er på slike dager at jeg ikke har mulighet til å skrive selv, men må be fingrene mine gjøre det for meg. De lystrer som regel også, så det pleier ikke være noe problem.
munnen skriker hemmelighetene høyt
og lyver sannheten fram
du klarer ikke se nyansene av ingenting
jeg svelger fargene
og forsøker se ut som et menneske
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar