gråte blod

jeg trodde aldri jeg kom til å bruke slike tamme klisjeer, men i dag gråter jeg tårer av blod.

du mente at
mitt blod var tynt som vann
og da du smakte på det
syns du det var
utrivelig tåresalt
og sa at du aldri mer
ville bade i min bitterhet

men det betydde lite
for jeg visste
at de fleste selvskadere
ville


Jeg kler meg naken, river av meg huden og ruller meg i salt. Du gjør ikke saken bedre ved å tørke mine tårer med sanpapir. Jeg er redd. Redd for deg, redd for dem, redd for alle, men aller mest for intelligensen min. Jeg er redd for at den er smartere enn meg, at den ikke vil meg godt. Jeg er redd for at intelligensen skal blande seg med fantasien slik den har gjort så mange ganger før. Som de fleste andre, enten de innrømmer det eller ikke, er jeg en liten kontrollfreak. Jeg ønsker å styre meg selv, jeg ønsker å se verden som alle andre. Men jeg gjør ikke det. Jeg ser alt det de ikke ser. Jeg ser ondskapen.

De snakker om jobb og utdannelse, de sier de har et godt liv. De ser kanskje ned på meg, syns kanskje jeg er gal. jeg tror de snakker om meg. Jeg vet hva de tenker om meg. De tror vel ikke jeg hører tankene deres. Jeg hører alt. Jeg er en del av alt, selv om jeg ikke vil.

Jeg ble angrepet i dag. Angrepet av stoler og bord, skap og hyller som kom susende på meg gjennom lufta. Jeg forsøkte å stå, men ble slengt i bakken. Forsøkte og reise meg, men var for svak. Jeg ligger ennå på gulvet. Ligger og gråter blod..