ikke gi opp

Hun gråter ikke, men jeg vet hun har det vondt. Vondere enn vanlig. Jeg har problemer med å prate ordentlig med henne, føler at hun lever i en helt annen boble enn meg. Hadde vi ikke bodd sammen hadde nok knapt sett henne. Husker noen tider tidligere når hun har hatt det spesielt ille og jeg nesten ikke har fått kontakt. Jeg følte at hun stengte meg ute, men det kan godt hende sannheten heller var at hun stengte seg selv inne. Jeg husker hvor redd jeg var for å miste henne og hvor skjørt jeg tenkte vennskapet kunne være. Jeg tenker ikke det lenger, jeg vet at vennskapet er sterkt, jeg vet at vi er bestevenner over alt. Men jeg er fremdeles redd for å miste henne. Redd hun skal bli borte. Jeg forteller henne at jeg er glad i henne og at hun betyr masse for meg, men jeg tror ikke hun hører ordentlig etter. Det virker i hvert fall ikke som om hun tror meg, og tanken på at hun tror jeg lyver gjør meg trist. For jeg er virkelig glad i henne, hun betyr virkelig alt.

Hun skriker ikke, men jeg hører hva stemmen hadde ønsket å si, hadde den bare klart det. Hadde den bare orket. Stemmen er sliten, orker ikke rope. Hun er like sliten, om ikke mer. Hun er lei av å kjempe og jeg er redd for at hun tenker for mye på døden. Jeg vil ha henne her, i levende live. Jeg er så glad jeg har henne. Glad hun lever. Jeg trenger henne, min beste venninne.

Jeg er redd for at dagen skal komme, den dagen hun både klarer gråte og skrike. Ikke fordi jeg ikke unner henne å få ut følelsen eller at jeg er redd det vil tippe over, men rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal klare trøste henne. Jeg skulle ønske jeg visste hvordan, skulle ønske jeg kunne klare å hjelpe henne nå. Jeg vil klemme henne, men hun ser ikke ut som en som ønsker trøst akkurat nå. Jeg håper på å komme nærmere henne, holde henne og klemme. Men jeg er redd hun ikke vil. Jeg er redd hun heller vil gi opp.

Hun ber ikke om hjelp. Hun bærer smerten selv på egne skuldre. Jeg vil ta over, bære litt for henne, men hun tviholder på den. Hun tror hun fortjener den. Hun tror at alt er hennes feil. Tror hun er ond. Hun er verdens beste.




kjære venn,

hør på meg
hør meg
stol på mine ord

jeg er glad i deg
glad i deg
mer enn du tror

hør på meg
hør meg
du er min beste venn

jeg er glad i deg
glad i deg
la meg si det igjen

-GLAD I DEG
--
vennen,
når du står i skyggen
og alt er mørkt og grått
vend deg så mot solen
der finnes faktisk godt..


ikke gi opp!