Jeg tenker tilbake på dagen jeg alltid har tenkt på som den beste dagen i mitt liv, nemlig 2 september 1990. Jeg var fire og et halvt år ung og verdens lykkeligste lille jente. Jeg hadde fått en søster. Mange vil kanskje si at jeg bare har fått det fortalt, men jeg kan godt huske hvordan jeg løp rundt og rundt i huset til mormor og bestefar og sang "jeg har blitt storesøster, jeg har blitt storesøster". Det var stort. Det største som hadde hendt meg.
Søster ble større og vi hadde mye gøy sammen. Hun var (og er)verdens beste søster, men også verdens beste lekekamerat. Med henne kunne jeg snakke om alt, med henne kunne jeg klemme, krangle og le om hverandre. Vi hadde en god oppvekst med foreldre som stilte opp og var glade i oss. Men jeg tror det var søster som sto meg aller nærmest. Vi delte alt og jeg elsket henne. Jeg elsker fremdeles.
Livet mitt har nok alltid vært ganske kaotisk, men det var ikke før i slutten av tennårene alle ble klar over min sykdom. Til da hadde jeg klart å skjule for de fleste, da klarte jeg ikke det mer. Jeg var syk, synlig syk. Jeg vil tro det var vanskelig for lillesøster å plutselig få vite at storesøster var psykisk syk. At alt det jeg gjorde og sa, ikke nødvendigvis var lurt eller riktig. Men hun var der, søster var alltid der, og selv om ting kom litt på avstand var hun min gode venn i all slags vær.
Plutselig var søster voksen. Hun begynte å jobbe, og flyttet etter hvert til sørlandet hvor hun skulle studere. Heldigvis var hun mye hjemme så jeg så mye til henne, min gode, snille søster. Det har vært rart og se henne vokse til, rart å se henne stå på egne ben å klare seg selv. Rart å se lillesøster stor.
Jeg var i syden da jeg fikk nyheten på telefon fra Norge. Hun var gravid, jeg skulle bli tante. Det kom som et sjokk, et fantastisk sjokk. Og jeg var så glad at jeg nærmest hoppet i senga. Jeg tenkte mye på babyen framover og gledet meg enormt. Enda større var gleden da det viste seg å være to av dem..
17 januar var datoen, 17 januar 2012. Lykkedagen da prinsen og prinsessa kom til verden. De nydeligste små babyene man kan tenke seg.
Grunnen til at jeg skriver dette var at jeg i går fikk et spørsmål om hvem i verden jeg beundrer mest, og jeg trengte ikke tenke over det en gang, for selvfølgelig er det henne, min aller kjæreste lillesøster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar